Dag 13 – 19.12-2008

Jeg må bare beklage at det har tatt litt lenger tid med denne bloggen, men midt i julestria så fant jeg ingen ledig tid. Men nå skal den ut.

Fredag 19. Desember var siste dag på Cæsar før ferien. Det skulle filmes i en ny dekk, og den var superfin. Jeg er veldig imponert av Ben som har laget alt dette, sammen med sine medhjelpere. Jeg kan ikke si hvilken dekk det er, grunnet taushetsplikt. Men en ting jeg kan si er, følg med.

Det var mange skuespillere og statister som skulle inn, og derfor hjalp jeg Magne som innspillingsassistent. Vi tok halvparten hver, fordi det kan være vanskelig å finne skuespillerne når de beveger seg rundt på huset. Plutselig er forrige scene ferdig, og de neste skal være klare til å gå inn.

Oppdrag Egg og bacon
Jeg kjørte også Cæsar-bil i dag, og det skal jeg si deg, det var moro. Jeg fikk et oppdrag av Gunhild. Det en leveranse til Egg og bacon. For de som ikke vet hva det er, så er det et lydstudio. Etter jeg fikk krongla meg gjennom byen og ned på kaia møtte jeg en som jobbet i Egg og bacon. Det første han sa var: «Jeg syns jeg så en forvillet Cæsar-bil». Jada, det var ingen andre enn Mari det. Men jeg ble med inn og fikk levert det jeg skulle. Da jeg var der snakket vi om at jeg var på praksisplass, så jeg var så heldig å fikk omvisning inne på lydstudioet. Det er det fineste lydstudioet jeg har sett. Mange studioer pleier å være mørke og dystre, men dette var et rent og fint sted, med en knall utsikt utover sjøen. Da jeg var der drev de å lagde musikk til en spillefilm. Det var et korps som spilte. Det som er artig å tenke på er at de lager mye av lyden vi hører på TV. Alle var kjempehyggelige der, så hvis du skal jobbe med lyd anbefaler jeg Egg og bacon.

Dag 12 - 12.12-2008

Da jeg kom på jobb i dag var alle lysene slokket. Jeg tittet inn ruta, men det så helt dødt ut der inne. Da jeg kom bort til døra, så jeg endelig noe liv inne. Stearinlysene var tent, julemusikken spilte rolig i bakgrunnen, og en deilig lukt av gløgg og boller slo imot meg. Pernille, den snille førsteinnpasset spurte om jeg ville ha, og hvem sier vel nei takk til litt julekos? Det smakte helt vidunderlig.

Ok, tilbake til jobb og læring. Jeg startet med å hjelpe 2.unit i studio 3. Der var jeg kameraassistent og hjalp til når det skulle kjøres på skinnene. Jeg bar ledningene så de ikke skulle feste seg i jula. Jeg lærte noe nytt om fokusen ti kamera. Det er en person som har ansvaret for fokusen, og den sitter å vrir på et jul. I dag var det Hedda som hadde den jobben. Hun vrei på hjulet for å finne riktig fokus, og deretter satt hun på et klistremerke for å vite hvor i kjøringa fokusen måtte stilles etter klistremerke. Hun la også ut en kloss på bakken som fortalte når.

Gunhild var også tilbake, og hun hadde en liten jobb til meg. De hadde leid en bil som skulle leveres tilbake. Martine kjørte leiebilen og jeg kjørte cæsar-bilen. Det var litt skummelt fordi det var automat, og det har jeg aldri prøvd før. Det andre var at når man kjører med cæsar-logoen på bilen får man ganske mye oppmerksomhet, så det var en god kombinasjon med nybegynner på automat og masse oppmerksomhet. Men det var gøy, og jeg kom meg helskinnet hjem.

Det ble en liten lunsj i dag, fordi da de var ferdige i studio, dro 2.unit ut igjen og jeg skulle være med dem. Vi dro først til kafeen Engebretsen og senere til t-banestasjonen på stortinget. Her også var jeg kameraassistent, og jeg fikk se hvordan de jobbet. Da vi var ferdige her, var helga i gang.

Oppgave 2

For å laste ned oppgaven klikk HER.

Attest fra Metronome Spartacus

Dag 11 – 5.12.2008

Dagen i dag har vært spennende, lærerik og snøfull. Endelig daler de vakre fnugggene tett fra himmelen og kanskje vi får en hvit jul i år? Siden jeg elsker jula og fikk julestemning i oktober har jeg bare gått å venta på snøen. Men nok om det.

Da jeg kom på jobb fikk jeg vite at Sindre kom senere på dagen, då det var Bendik som lurte på om jeg ville prøve noe annet. Jeg sa at det hadde vært gøy å sett hvordan de jobbet i bilderegien, og det var ikke noe problem. Men de trengte litt hjelp på rekvisitt først, så jeg startet å jobbe der i 2 timer. Der lagde jeg nok en gang taco til Svein-dekken, klokka 08.30. Jeg jobbet sammen med Åsa, ei utrolig hyggelig og skøy jente fra Sverige. Hun jobbet en stund på Cæsar før, men ga seg for å prøve noe annet. Tidligere dette året jobbet hun som rekvisittsjef på TV2 serien «Hvaler». Rekvisitt har vært en del plaget med sykdom, så hun ble hentet inn igjen i perioden frem til jul.

Da klokka slo 11 viste Bendik meg hvem jeg skulle følge med. Erik het han. Han sitter i bilderegien og styrer knappene. Jeg satt på å observerte. Han lærte meg en viktig ting jeg ikke kunne fra før. Hvordan fange 2 personer i samtale samtidig. Altså uten å være i samme bilde. Før tenkte jeg at det var viktig å fange opp den personen som snakker, men Erik sine vise ord var kloke.

Hvis en person har en liten replikk, så i stedet for å klippe til han, kan man heller holde fokus på den andre. Da får man med talen til den som snakker, og hvordan den andre personen reagerer på det den første sier. Uansett hvis en person har en liten replikk, kan det bli for kort til å klippe det den sier. Da rekker ikke hjernen å oppfatte bildet, og budskapet kommer ikke frem.

Erik var også en kjempe hyggelig kar. Han gikk faktisk på den skolen jeg har lyst til å gå. Ellers satt han å dro vitser på radioen.

Siden det ikke er så lenge til jeg skal søke skoler, spurte jeg Sindre om han kunne skrive en attest til meg på hva jeg har gjort og litt sånn. Det har jeg nå fått, og det råder jeg også dere andre til å skaffe dere. Det er en fin dokumentasjon, som er grei å ha når dere skal øke dere videre.

Han en fortsatt trivelig helg, i morgen drar jeg til London.

Snøklem fra Mari

Dag 10 – 28.11-2008

Dagen på fredag var jeg på rekvisitt. Det skjedde ikke så alt for mye. Jeg var der hele dagen, og av alle ting så var oppvaskmaskinen ødelagt. Ettersom rekvisitt stadig har mye å vaske opp, var det nesten som jeg ble utnevnt til vaskesjef. Jeg frakta flere traller med oppvask bort til det andre kjøkkenet og hentet det da det var ferdig vasket. Det var ikke like gøy som det andre jeg har opplevd, men jeg skjønner at det må gjøres.

Hvis jeg skal ramse opp det jeg gjorde på fredag var det å ta oppvasken, lage taco, lage gele til ostekakene, være studioassistent på rekvisitt, heisåpner, lysrydder og litt forskjellige småoppgaver. Det morsomste var å være studioassistent, fordi da får man litt mer ansvar. Da er det en som er i studio og jeg var inne på lageret/kjøkkenet til rekvisitt. Hvis de trenger noe i studio så sier de det på radioen, også må jeg hente det de trenger. Linda, som er på rekvisitt skal slutte etter jul og gå over til lys i stedet. Hun har nå på et halvt år klart å ”oppgradere” seg til noe bedre. Det er veldig hyggelige folk der. Vi på rekvisitt ba lys på taco, og det var et veldig hyggelig måltid.

Det var egentlig ikke noe mer en det som skjedde den dagen, men neste fredag er jeg back in buisness.

Oppgave 1

For å laste ned oppgaven, klikk HER.

Dag 9 – 21.11-2008

Denne uka har vært knall, så jeg forteller litt mer enn bare fredagen jeg.


I begynnelsen av uka lurte Steffen på om jeg ville være med Oslo internasjonale filmfestival hvor vi skulle se, Slumdog millionaire. Det var Halvor Bodin, han Steffen er på praksisplass hos, som hadde bedt han med. Steffen fikk to billetter, så da var jeg så heldig å fikk lov til å være med.

Da torsdagen kom fikk Steffen en mail fra Halvor om at hvis han ville kunne vi få være med på prisutdelingen på DOGA. Prisene som ble delt ut var Norsk Forms pris til unge formgivere, Jacob-prisen og hedersprisen. De nominerte innenfor Norsk Forms pris for unge formgivere var arkitekturfirmaet Atelier Oslo, grafisk designer Martin Kvamme og smykkedesigner Anne Lene Løvhaug. Det var Anne Lene Løvhaug som til sist trakk det lengste strået og gikk seirende ut med 100000 velfortjente kroner. Vi måtte gå litt før prisutdelingen var ferdig for å rekke kinoen. Etter kinoen ble vi bedt med av Halvor og Claudia på fest, men det var 22 års aldersgrense, så vi dro hjem i stedet.

Tidligere på torsdagen fikk jeg en telefon fra Sindre på Hotel Cæsar. Han har tatt over Gunhild sin jobb mens hun er borte. Han lurte på om jeg kom på fredagen fordi han hadde en oppgave til meg. Han lurte på om jeg ville være første innpass alene fra 1500 til 1700, og det ville jeg jo selvfølgelig. Hva er vel bedre å få prøve seg alene? Jeg fikk også begynne 09.30 i stedet for klokka 08.00, noe som var litt godt etter at jeg kom hjem 00.30 natt til fredag.

Da jeg kom på Cæsar hentet jeg et headset og fikk følge med Pernille. Eller det var vel egentlig Pernille som skulle følge med meg, fordi jeg måtte klare alt alene, men hun var der så jeg kunne spørre hvis jeg lurte på noe. Det jeg gjorde den dagen var å holde skuespillerne oppdatert når de var på teknisk prøve, opptak og når de skulle inn. Det andre var at det henger 3 lister rundt om på huset som skal oppdateres etter hvert ferdige opptak. Det er for at andre kan se hvordan de ligger ann i studio. Det man skriver er tiden opptaket er ferdig. Så ser man på når det står at opptaket skal være ferdig, og ved siden av klokkeslettet skriver man hvor mange minutter man ligger foran eller bak. En annen ting er at man må følge med på hvor mange opptak de gjør. Det skal settes en strek for hvert opptak og når de tar en pick up skriver man ,+PU, og setter en strek for hver pick up. Ellers var det å høre på Kristian fra studio om noe skulle gjøres. Man skal gjøre alt han ber om. Det kan være at de har glemt noe på kostyme, så da må man forte seg opp å si ifra til dem, det kan være at det er alt for varmt i studio, så man må skru på aircondotion, eller noe annet. Det var det dagen min gikk ut på, men det var kjempespennende å prøve seg alene.

Etter jobb skulle det være bolkefest, å jeg ble invitert. Det er bolkefest ca 2 til 3 ganger i halvåret. De skulle ha pizza, øl og quiz på hemsen, å det var veldig hyggelig den lille tiden jeg var der. Alle er så snille og sammensveiset. Metronome Spartacus er alle tiders.

Dag 8 – 14.11-2008

På fredag var jeg nok en gang på rekvisita. Jeg hadde mange forskjellige oppgaver den dagen. Det begynte med da jeg kom på morgenen klokka 08.00 så var Gunhild borte, så Sindre var sjef. Vi snakket om hva jeg hadde vært med på og hor jeg kunne tenke meg å være denne dagen. Så kommer plutselig Tove fra rekvisita buldrendes inn. «Å så flott at Mari er her. I dag har vi mye å gjøre». Det var vel egentlig den setningen som fortalte hvor jeg skulle være resten av dagen, men jeg syns det er hyggelig at de trener min hjelp.

Jeg startet først med noen litt kjedelige oppgaver. Jeg tok ut av oppvaskmaskinen og satt inn. Det som var bra, var at jeg lærte bedre hvor ting skulle stå når det gjelder det hylleopplegget demmes. Når jeg sier hylleopplegg, vil det si at en hylle tilhører «Cleo» en til «Svein» OSV.

Jeg jobbet mest med ei som heter Hanne. Vi ordnet alt av rekvisitter som skulle inn i studio. I en av scenene hjalp vi også til. Det skulle byttes ut nye vinglass for hvert opptak, så vi gjorde det sammen. Jeg var også en liten stund sjef på rekvisita, og da har man på seg headset for å høre om den rekvisittpersonen i studio trenger noe. Tom Eddi som spiller «Svein», kom også bort å smilte og snaket med meg.

Ellers tok jeg over «solobruskongen», Fabian sin jobb. Nemlig å være makuleringssjef. Det var en herlig stilling. Alt papiret på rekvisita skulle makuleres, og det er en utrolig viktig jobb. Arkene må puttes riktig på dunken, slik at det får en best mulig effekt. Nei da, jeg bare tuller. Ikke det med makuleringa da. Det er faktisk utrolig viktig. En av reglene på huset er at man ikke skal la manuset ligge og slenge. Det er rett og slett for at ikke storyen skal lekke ut.
Dette gjelder vel egentlig uansett hvilken mediebedrift du er i, men spesielt innenfor TV og reklamebransjen.

Til slutt vil jeg bare si at dere burde følge med på Cæsar framover, fordi det kommer til å bli superspennende. Ha en fortsatt fin kveld.

Dag 7 – 7.11-2008

I dag var det en kjempehyggelig dag på praksisplassen. Stemninga var så god og vi lo mye. Jeg var med ut på 2. Unit og fikk oppgaver der. Vi startet å filme i garasjen som er under hotellet. Der var det deilig å varmt, i forhold til det være som var ute. Vi tok tidlig lunsj, så vi kunne dra ut tidligere etter lunsj.

Vi dro på et utested som var skikkelig fint. Der lagde jeg drinker som statistene skulle ha. Det høres kanskje ikke ut som jeg gjør så veldig mye, men alle har hver sine oppgaver som må gjøres og jeg lærer utrolig mye av den prosessen som foregår. Alle de som har kommet høyere i systemet på cæsar har startet som kaffekokere, og det sier litt med at man må bygge seg oppover. Simen, er en assistent som jobber på cæsar. Han fortalte at han tilfeldig hadde kommet inn i bransjen. Broren hans har deltatt på robinson og Simen var derfor med på premierefesten. Han ble kjent med mange der sånn og et år senere møtte an tilfeldigvis en av dem på gata. Han sa på tull at de skulle ringe hvis de trengte hjelp, og to dager senere ringte de og sa at de trengte Simen som produksjonsassistent på Top Modell og nå jobber han i Cæsar.
Husk folkens, kontakter er bra å ha!

Det siste stedet vi filmet på var ute. Scenen gikk fort, heldigvis. Det var skikkelig ruskete vær og vi klarte å sette fast bilen i gjørma. Vi fikk til slutt opp bilen etter å ha spolt opp en lang remse på gresset. Men gruppa var så sammensveiset, så vi hadde det morsomt. Nok en gang handler det om samarbeid. Det som er bra med 2. unit er at man filmer på forskejllige steder, og derfor får nye utfordringer hver gang. I studio kan det bli veldig ensformig, noe som etter en stund kan gjøre det litt kjedelig. Utfordringer er moro, og det skaper spenning i hverdagen.

Dag 6 – 31.10-2008

Rekvisita. Det er dagens stikkord. De trengte hjelp der i dag til forskjellige ting, og siden jeg syns det er gøy å prøve litt forskjellig stilte jeg opp med et smil. Det første oppdraget mitt var å handle forskjellige varer som de trengte. Jeg handlet blant annet 12 kortstokker og mat som de trengte. Da jeg kom tilbake bygde jeg 6 korthus som skulle brukes i en scene til uka. Det høres kanskje ut som jeg slakker helt på jobb, men det skal jeg bare si at det gjør jeg ikke. Utrolig nok så er rekvisita en viktig jobb. Det innebærer å lage korthus, mat og mye annet de trenger i studio. Rekvisita er faktisk en like viktig jobb som alle de andre. Hvis en ikke gjør jobben sin går det utover hele produksjonen. I denne type produksjon er det samarbeid som gjelder og det er derfor viktig at alle gjør jobben sin for at ”hjulet skal gå rundt”.

Hvis jeg skal forklare enkelt fra rekvisita gjør på Hotell Cæsar, så er det å forberede hver scene med rekvisitter d trenger. Det kan være servicè til anker seteren, skolebøkene til liv eller maten som noen av karakterene kanskje lager. Før hver scene blir alle rekvisitter som trengs til den scenen puttet på en tralle som blir kjørt bort til studio.

Ellers i dag har jeg pakket inn bilder, lagd mat, ryddet og vært heisåpner. Jeg var faktisk rekvisittsjef i 2 minutter, noe som var litt gøy å bli kalt. Jeg ble godt kjent med Kaja i dag, som er en kjempe hyggelig jente. Hun jobber på rekvisitt til vanlig og hun lærte meg hvordan forkjellige ting skulle gjøres. Det går mer og mer opp for meg hvor viktig vært ledd i prosessen er, for et det felles resultatet skal bli best mulig. Ikke sats på TV-produksjon hvis du ikke kan samarbeide!

5. dag – 24.10-2008

På fredag var det en helt spesiell dag. Cæsar fylte 10 år! Alle de ansatte skulle ha fest på kvelden, med pressen og hele pakka, men det betydde ikke at det ikke var noen ting å gjøre fordet. Jeg fikk lov til å velge hvor jeg ville være denne gangen. Det sto mellom studio, 2. Unit, rekvisita og studioassistent. Jeg ville hjelpe Pernille med å være studioassistent, så jeg fikk headset slik at jeg fikk med meg alt som skjedde. En studioassistent gjør egentlig alt mulig rart. Hovedoppgaven er å oppdatere lister, slik at ansatte og skuespillere vet hvor langt de har kommet i studio. Assistenten sier også fra til skuespillerne og statistene når de skal inn og litt før de skal inn. Ellers hvis det er noe studio trenger, så kaller de på assistenten. På fredager går det utrolig mye kaffe, så derfor er det også en oppgave assistenten må ta seg av. Alle disse oppgavene er kanskje ikke de største og det man har mest lyst til, men de er utrolig viktige. Hvis ikke man har en assistent vil ikke produksjonen gå rundt, for da vill det vært styr over alt. En annen ting er at man må starte på bunn å jobbe seg oppover. Pernille er utdannet produksjonsleder, men hun har startet i denne jobben slik at hun kan jobbe seg oppover. Det er noe alle burde ta med seg.

Jeg måtte gå tidlig på fredag fordi jeg skulle være leder på konfirmasjonsleir og bussen gikk 15.30.

Jeg snakket også en del med Gunhild. Gunhild er produksjonssjef i Hotell Cæsar, og det var hun som ga meg praksisplassen, noe jeg er veldig takknemlig for. Hun startet også på begynnelsen som assistent og har vært utplassert i senkveld og jobbet i god kveld Norge. Hun har utdannelse innenfor TV-produksjon, fordi hun trodde først hun ville bli reporter. Det viste seg at Gunhild likte alt sammen. Hun ville filme, klippe og gjøre de andre oppgavene som er i TV- produksjon, men hun måtte velge til slutt og jeg tror hun gjorde et godt valg ettersom hun er sjef nå.

Alle menneskene er så hyggelige på cæsar, så jeg gleder meg til fredag.

4. dag – 17. oktober 2008

Dagen på fredag var fylt med ansvar, og det er gøy. Før lunsj fikk jeg sitte i resepsjonen. Altså, ikke den resepsjonene hvor man bestiller rom på hotellet da, den andre. Jeg satt rett og slett i resepsjonen for ”kontoravdelingen”, hvis jeg kan kalle det, det. Grunnen for at jeg satt der var fordi resepsjonisten var syk, og ingen hadde muligheten til å ta seg av det. Jeg syns det var moro at Gunhild spurte meg.
Jeg tok imot mange telefoner. De fleste var fra fans som lurte på hvordan den åpne dagen på settet var. Alle hadde litt å henge fingra i siden det var første gangen de åpnet studioene for alle på lørdag. Jeg hjalp også statister med hvor de skulle. Det blir bare artigere og artigere for hver gang jeg er der.

Etter lunsj var jeg med ut på 2 unit. Vi skulle først filme på Bygdøy Allè og senere i Vigelandsparken. På Bygdøy Allè fikk jeg oppgave i å dandere et fruktfat, slik at det så best mulig ut på TV. Det er viktig å gjøre oppgaven sin fort og bra fordi man har ingen tid å miste. Det gjelder alle som jobber der. Når vi rigger ned på 2. Unit må alle hjelpe til. Eller alle og alle. Skuespillerne har sine fordeler.
På 2. Unit er det enkameraproduksjon som gjelder. Det vil si at man bare har et kamera, og for at man skal få alle utsnitt man trenger må man spille scena så mange ganger at man har tatt den fra de ulike vinklene. Vi starter alltid med en total. I en total ser vi f.eks begge skuespillerne og rommet de sitter i. Etter på går vi inn på hver av skuespillerne og filmer HNÆ. Dette er rett og slett fordi klipperne skal ha noe bryne seg på. Nei da. Grunnen er at det blir for kjedelig å se en hel scene i total, som kan vare f.eks 1,5 min. Man vil gjerne se personen nærme når den snakker, og noen ganger trenger man et oversiktlig bilde for å vite hvordan ting er.

Da jeg satt i resepsjonen kom Nikis (Pelle) bort og lurte på hvem jeg var. Han var veldig hyggelig. Det samme var Tom (Svein). Han har nå flyttet tilbake igjen til Nannestad etter vannlekkasjen i huset.

Jeg lærer litt hver gang. Men litt kan bli mye etter hvert!

Dag 3 - 10. oktober 2008

I dag fikk jeg være med ut på 2 unit. Vi var først å spilte inn utenfor et hus med Julie (Elin) og to andre som var være statister. Jeg fikk i oppgave å passe på at Elin holdt seg varm, ettersom det var ganske kaldt ute på morgenen. Jeg ga henne jakka mellom hver innspilling og holdt paraplyen når det regnet.

Etter lunsj var vi på et kontor i sentrum å filmet. Da var det Jens August (Kim) som spilte i noen scener. Denne gangen så jeg for det meste på, men hadde noen småoppgaver som å hente vann og hente en pose i bilen til Kim. Jeg holdt også vakt på tingene når vi flyttet til det andre locationet.

Mellom hver scene etter lunsj måtte vi rigge opp på to steder. Vi filmet i en bar i siste scena og det er mye å gjøre for at det skal se bra ut. Lyset spiller en stor rolle her. Det var ganske artig å høre når skuespillerne skulle late som det var høy musikk i rommet og de satt å ropte til hverandre, når det egentlig var helt stille.

Kan ikke du være her på mandag å :P

Fredagen var full av spennende ting. Jeg startet som heisåpner, og Thomas (Blom) kom å roste meg for strålende innsats :) Han var veldig hyggelig og syns det var bra jobba av meg at jeg hadde klart å få denne plassen. Han jobbet også som kariereveileder.

Etter lunsjen hjalp jeg til å rekvisita. Jeg var med Linda ut for å handle. Hun var ikke helt i form, men vi klarte det sammen. Vi handla masse frukt og andre ting.
Da vi kom tilbake lagde jeg liv sine matteoppgaver.

Alle er så hyggelige. Linda ville jeg skulle komme hele neste uke å hjelpe henne, fordi hun ikke var så god i matlaging. (ikke at jeg er den beste kokken heller). Nå er det ikke lenge til neste gang.

( Taua på bilde er de man åpner heisen med :D )

Første dag

Første dagen min var på fredag. Jeg sto opp klokka 05.00 for å ha god tid, siden jeg surret meg sånn bort på tirsdag. (Klarte å kjøre ut av bommen på andre siden:P)
Veien var faktisk mye enklere enn jeg hadde trodd, så det var enkelt å finne fram.

Da jeg kom dit fikk jeg omvisning rund på huset. Jeg fikk se alle scenene, og det var ganske rart å se det på dne måten, fordi det virker så stort i virkeligheten. Anker seteren, Cleo og Lobbyen var kanskje det som imponerte meg mest. Jeg hadde hele tiden trodd at Anker seteren var et eget hus, men det tok jeg visst grundig feil.
Det var artig å se lyd, lys og bilderom, og ikke minst der alle skuespillerne bodde.

Etter en spennende omvisning fikk jeg gå med Magne, en kjempe hyggelig fyr som er assistent. Jeg fulgte med han og fikk lære hans oppgaver. Det var alt fra hente kaffe, frukt og ta ut av oppvaskmaskinen til å passe på når skuespillerne skulle inn slik at det ikke ble forsinkelser. Jeg fikk gå med headset slik at jeg hørte alt som skjedde mellom studio og bilde, lyd og lys som har kontorer oppe. Vi hilsa også på de som skriver storyen.

Etter lunsjen fikk jeg være med å se på innspillingen. Det var artig å se hvordan alle samarbeidet. Det er viktig under en sånn innspilling, fordi forsinkelser koster penger.

Nå er det høstferie, men jeg skal dit i morgen å :)

Et hjem for oss, et hjem for meg

Endelig. Denne mailen har jeg ventet på.
Dagen i dag startet med et skikkelig nederlag fra NRK da jeg ringte å spurte hvordan det lå ann. Han sa han hadde klart å skaffe meg en bra plass, så han ga meg et nummer til Birgitte som jeg skulle prøve. Da jeg ringte henne fikk jeg vite at jeg kunne få lov til å utføre assisterende arbeid som å kpiere lydfiler og diverse. *smell* RADIO! Det var det jeg overhodet ikke hadde lyst til. Skal jeg bytte hele temaet mitt for å få en praksisplass. Jeg takket pent nei og gikk ganske skuffet tilbake til mattetimen.
Etter så mange "nei" fra alle steder føles det som ingen vil ha deg, selvom jeg vet at de har det travelt og at det er mange som spør.

Da jeg kom hjem fra skolen, fikk jeg den beste mailen på lenge. Det sto:

Hei igjen, Mari
Takk for i går.

Vi kan tilby deg praksisplass med de betingelsene nevnt i går. Det vil da bli assistentarbeid og observasjon av produksjoner.

Når vil du starte?

Ser fram til å høre fra deg igjen!


Da jeg leste det ble jeg superglad og fikk lyst til å ringe til Annicken med en gang:) , men klarte å ta meg sammen og sender derfor en mail i stedet.

Gleder meg til min første dag. Det er helt rett når det gjelder et hjem for oss, et hjem for deg. Endelig er det hjemmet for meg å!

praksisplass er vanskelig å skaffe.

Dette er nå 3. uka jeg prøve rå finne meg en praksisplass. Jeg har søkt 10 forskjellige steder, men har ikke hatt hellet med meg enda. Kan ikke bare Tingeling komme med tryllestøvet sitt?
Det er jo ganske mange som driver med TV-produksjon, men hvorfor vil de ikke engang hilse på fremtidens sesong med blomkålhoder?
Jeg har heldigvis fått 2 napp. Det ene er hos NRK og den andre hos Metronome spartacus.
Alle forteller at man må smøre seg med tolmodighet, men nå er snart tolmodigheten min over.
Jeg håper den snart setter seg en diger fisk på kroken.